<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><metadata xml:lang="nb">
<Esri>
<CreaDate>20251030</CreaDate>
<CreaTime>14002200</CreaTime>
<ArcGISFormat>1.0</ArcGISFormat>
<SyncOnce>TRUE</SyncOnce>
</Esri>
<dataIdInfo>
<idCitation>
<resTitle>FlomsoneAnalyseomraade</resTitle>
</idCitation>
<idAbs>Kartlaget angir områder hvor det er gjort detaljert flomsonekartlegging av NVE. Utenfor disse analyseområdene er flomfare ikke vurdert. Utbredelsen av flom ved ullike gjentaksintervall er gitt i kartlagene med flomsoner.
En flomsoneanalyse består av 4 hoveddeler: flomfrekvensanalyse, vannlinjeberegning,terrengmodellering, flomsoneanalyse.
Flomfrekvensanalyse: Det er beregnet vannføring for syv statistiske flommer ut fra feltkarakteristika og historiske måledata for vannføring og vannstand. Flommene har gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200, 500 og 1000 år. I tillegg legges det et pålegg på 200-års flommen for å ta høyde for klimaendring. Vannlinjeberegning: Det er gjort en hydraulisk modellering av vassdraget for å overføre beregnet vannføring til vannstand i de oppmålte tverrprofilene. Terrengmodellering: LAS data brukes for å lage en grid terrengmodell med oppløsning 2x2 meter og vertikal nøyaktighet på +/- 15cm. Før LAS bruktes det Høydekurver med 1 meters ekvidistanse, terrenglinjer, terrengpunkter, detaljert høyde fra jernbane, vann- og veitema og oppmålte flomverk er brukt som input i et TIN. TIN-modellen er så gjort om til et grid med oppløsning 5x5 meter og vertikal nøyaktighet på +/- 30cm. Flomsoneanalyse: Det interpoleres en flomflate utspent av tverrprofilene ut fra de beregnede vannstandene i hvert profil. Flomutsatt areal finnes ved å sammenligne flomflate med terrengmodell. Resultatet generaliseres og kobles med vanntema. </idAbs>
<idCredit>
</idCredit>
<idPurp>
</idPurp>
<resConst>
<Consts>
<useLimit>
</useLimit>
</Consts>
</resConst>
</dataIdInfo>
</metadata>
